Ernæring for eldre

Kosthold for et godt liv

Informasjon om ernæring for brukere og pårørende er basert på de nasjonale retningslinjene i Norge, og vi bruker en bok som heter Kosthåndboken. Her på denne siden kan du lese om kropp og mat, og få tips om hvordan du kan ha et god daglig kosthold. Uansett om du prøver å få opp vekten eller gå ned i vekt så kan det være vanskelig å vite hva man skal spise og hva nasjonale kostholdråd innebærer. Så vi skal bli litt bedre kjent med de matrådene som eksperte mener er gode og se litt på hvordan man kan legge om kosthold og livsstil. 

“Mange syke og eldre blir

undervektig av å ikke

bli tilbudt nok næring i sin

hverdagskost”

Kostholdsrytme

Hvor ofte pleier du å spise hver dag? Det er avhengig av personlig preferanser. Noen foretrekker 3 hovedmåltider og ett eller flere små måltider og andre spiser 4 større måltider men ingen mellommåltider. Det viktigeste er at man spiser regelmessig og variert i følge Helsenorge. 

​

• Følg kostrådene:

  - mer grønt, grovt og sjømat

  - bruk magre meieri- og kjøttprodukter i stedet for fete

  - mindre sukker, salt og rødt kjøtt

• Spis passe mye – bruk tallerkenmodellen

​

Tallerkenmodellen

1/3 del kjøtt/fisk eller vegetarrett

1/3 del ris, pasta eller poteter

1/3 del grønnsaker

(Helsenorge.no)

Kostholdsvaner og kartlegging

Eldres menneskers valg av matvarer og tilberedning av maten bygger på vaner de kanskje har hatt i mange år. Mat fremkaller minner, følelser av opprinnelse og det som er vanlig i kulturelle og religiøse skikker.

Omlegging av kostholdet kan virke inngripende i noen tilfeller, spesialt om dette er tiltak som andre har satt igang uten at den eldre har forståelse eller samtykket til tiltak.

​

Må man legge om kostholdt?

Så lenge man ikke har utviklet en sykdom som krever spesiell kostholdsendringer så tåler den eldre å ha litt høyere KMI (kroppsmasseindeks). KMI er en beregning som viser balansen mellom høyde og vekt og vi bruker den til å bestemme hvilken risiko man kan ha for å utvikle sykdom basert på det man vet om overvekt og undervekt. 

Mange eldre tror at de må slanke seg om de har litt for høy vekt i forhold til KMI-skalaen. Vi ser på skalaen at kroppsmasseindeks mellom 25 og 29 er karakterisert som overvekt, men det er bedre at eldre får ha litt ekstra på kroppen. Det kan beskytte mot forverrring og død dersom man blir syk og lagt inn på sykehus viser nyere kunnskap (fhi.no). 

KMI - skala:

Mindre enn 18,5 er undervekt

• 18,5–24 er normalvekt

• 25–29 er overvekt

• 30–34 er fedme grad 1

• 35–39 er fedme grad 2

• 40 og over er fedme grad 3

Helsenorge.no

​

Stoffskiftet - hvordan fungerer det?

Kroppen forbrenner hele tiden energi i form av mat vi spiser, og selv når vi hviler og sover har vi en basal (grunnleggende)forbrenning. Stoffskiftet øker når man er syk slik at man trenger å spise mer for å vedlikeholde vekten, men det er ikke så lett når man er i dårlig form. Derfor går mange ned i vekt under en sykdomsperiode, det er vanskelig å spise nok til å dekke både basal forbrenning og det ekstra kroppen bruker for å kjempe mot en infeksjon. Så vi sier at det er lurt å ha noen ekstra kilo på kroppen å tære på, slik at man ikke blir undervektig. Det er flere risikofaktorer knyttet til undervekt, det kan ta kroppen lengre tid å bli frisk, man kan være utsatt for ekstra infeksjoner, tendens til å falle og brudd i store knokler. 

​

Forandringer i kroppen når man blir eldre

Det er to typiske forandringer som ofte påvirker fordøyelsen hos eldre, det er viktig at vi som tar vare på eldre mennesker er observant på at eldre mennesker kan nyttegjør seg dårligere av maten. 

Lukt og smakssans

Både lukte og smakssansen blir dårligere med årene. Man opplever ofte en redusert følelse av tørste og sult, noe som betyr at man gjerne både drikker og spiser for lite. Ofte må eldre mennesker minnes på å drikke nok, og man må tilby drikke som den eldre liker. De eldre regulerer spisingen dårligere, og hormonene som styrer appetitt og signaliserer sult eller metthet kan være i ubalanse. 

Fysiologiske endringer i tarmen

Forandringer i magetarmsystemet gjør at magesyreproduksjonen reduseres, og maten blir ikke fordøyd like godt som før. Da kan man få for lite fiber, jern og viktige vitaminer fra kosthold. Det er vanlig at eldre har et kosthold som preges av for mye karbohydrater, mettet fett og for lite proteiner. Man kan forebygge mange daglige problemer, fordøyelse, hemoroider og obstipasjon med å legge om kostholdet til å inneholde mer kostfiber, hjertevennlige fettyper og proteiner (Sortland, s 187, 2011).

Kostholdsregistrering og planlegging

Både på sykehus og i brukerens hjem er det fornuftig å beregne det faktiske inntaket av mat og drikke personen får i seg. Dette er fordi feilernæring kan ha store konsekvenser, både underernæring og overvekt/ fedme. Statistikk utført av helsedirektoratet viser at så mye som opptil 60 % av de eldre som bor hjemme kan ha noen form for underernæring det er uakseptabelt etter vår mening, og vi må gjøre noe med det. 

​

Det er fastslått at begrenset kunnskap om ernæring hos pårørende og helsepersonell kan bidra til underernæring. Også sykdom og mangel på involvering av brukeren vil potensielt kunne forsterke problemet og bidra til dårlig vektstatus.

Problemet med overvekt og fedme peker på mange av de samme årsakene som vi ser ved undervekt. Mangelfull kunnskap om mat og liten interesse for sunne matvaner og mosjon fører til flere negative følger for bruker som bor hjemme. Tendensen blir mer markant for de som bor alene, og ikke har pårørende eller ansatte fra kommunen til å ivareta ernæringen. Hver fjerde bruker i hjemmebasertetjenester er underernært eller i risiko for underernæring og pasienter med underernæring har opp til tre ganger lenger liggetid i institusjon (pasientsikkerhetsprogrammet.no)

Forebygging er lønnsomt for både den enkelte og samfunnet og ikke minst er det pasienten som bærer den største risikoen ved underernæring ved økt komplikasjon og for tidlig død (Pasientsikkerhetsprogrammet.no)

​

Kostholdsrådgivning 

Sykepleiere har ansvaret for å tilrettelegge helsemessig for brukere og pasienter, og ernæring er et grunnleggende behov som må ivaretas spesielt nøye. Metodene sykepleiere bruker er informasjon og opplæring av eldre, samt deres pårørende. Det innebærer å undersøke hvilke ønsker, vaner, ressurser, begrensninger og forventninger den eldre og hans eller hennes nærmeste har til en kostholdsendring. Folk flest har varierende kunnskap om matvarer, og i mange tilfeller så handler det om små grep for å gjøre en stor endring. 

Kroppens energibehov

For å opprettholde en god helse og kroppens funksjoner må kroppen tilføres næringsstoffer gjennom hele dagen. Energiforbruket vårt avhenger av flere faktorer, som alder, kjønn, kroppsstørrelse, sammensetning og aktivitetsnivå. Mennesker som ligger og sitter mye har mindre behov for energi tilført via mat,  enn de som er aktive.  

Vi regner med at daglig energiforbruk er:

• ca. 2150 kcal/d for en voksen inaktiv kvinne

• ca. 2600 kcal/d for en voksen inaktiv mann

• Drikke: Minst 1,5 liter

• Væskebehov: 30ml x vekt (50 kg = 1500 ml)

Ved feber øker energibehovet med ti prosent. Energiforbruket øker også ved regelmessig fysisk aktivitet.  Ved sykdom vil stoffskiftet øke for å kompensere for energikrevende prosesser i kroppen som kan oppstå ved infeksjon, kreft, kols og sår.